Malaye Jaziri
| Malaye Jaziri | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1570[1][2] Cizre | ||
| Død | 1640[1][2] | ||
| Beskjeftigelse | Skribent, lyriker, mystiker | ||
| Nasjonalitet | Det osmanske rike | ||
Malaye Jaziri eller Melayê Cizîrî (født 1570 i Cizre, død 1640) var en kurdisk forfatter, poet og mystiker.
En av de mest innflytelsesrike maktene i Kurdistans historie var Botan med hovedstaden Jazira (Cizre), som i dag ligger i Şırnak-provinsen i det sørøstlige Tyrkia. På grunn av sin overlegne posisjon kom Botan til å bli et viktig senter for kurdisk kultur. Her ble den første skolen av klassisk kurdisk poesi på Kurmanji-dialekten etablert. Malaye Jaziri var den ledende representant for denne skolen og en representant for klassisk orientalsk poesi i sin alminnelighet.
Hans tilknytning til denne tradisjonen er uttrykt gjennom sterke sufi-elementer og begrepet kjærlighet i hans poesi. I hans univers finnes det ingen klare grensetilstander mellom menneskelig og guddommelig kjærlighet. Dermed ledes leseren ofte til å spørre om det var kjærligheten til Gud eller den vakre Selma (som sies å ha vært datter eller søster av prins av Jazira) som inspirerte ham. Bortsett fra sine tradisjonelle orientalske elementer, er Jaziris poesi også dypt forankret i romantisk patriotisme, og diktene han skrev som en hyllest til høvdingene i Kurdistan avviker fra en del samtidig poesi. Kurdistans navn dukker ofte opp og er alltid forbundet med stor stolthet.
Jaziris viktigste litterære arbeid er en samling av hans dikt kalt Dîwanî Melay Cizîrî.